Protest mot 420 kV luftlinje langs med Hjørundfjordstranda.
Påmelding kan sendast til
kjetstan@online.no
Norges vassdrags- og energidirektorat
Postboks 5091, Majorstuen
0301 OSLO
Høyringsuttale vedrørende konsesjonssøknad 420 kV-ledning Ørskog – Fardal.
1. Det einaste alternativet som kan aksepterast er sjøkabel for heile strekninga Ørskog - Fardal.
• Det er industriutbygginga på Nordmøre som er årsaka til kraftunderskotet i Møre og Romsdal. Det er derfor blodig urettferdig at innbyggjarane langs ein eventuell kraftlinetrasè skal få ulempene med ei slik utbygging.
• Når det gjeld utgreiinga frå Statnett opplever vi at den er mangelfull på fleire felt. Så langt vi kan lese ut i frå konsekvensutgreiinga er det ikkje teke omsyn til kostnadane med dei samfunnsmessige ulempene ei slik kraftledning over land fører med seg. For vår del dreier dette seg om:
o Framtidig tapte inntekter for råka partar.
o Fare for nedlegging av aktivitet og fråflytting frå stadar som er særleg råka.
o Helsemessige konsekvensar av stråling og elektromagnetiske felt, fordi ein opererer med verdiar som er høgst omdiskuterte, og at ein her ikkje nyttar «føre var» prinsippet.
o Samfunnsmessige konsekvensar av angst og frykt som ei slik line medfører, mellom anna som følgje av usikkerheit omkring dette med stråling.
o Visuell forsøpling av naturen.
o Miljøforringing av spektakulære naturområde, med store frilufts-, kultur- og landskapsinteresser i ein av, etter mange sitt syn, verdas vakraste fjord.
2. Dersom det likevel blir luftline, vil vi peike på følgjande konsekvensar for Stavset og Ytre Standal.
• Desse gardane er mellom dei bygdene som blir hardast råka. Med avstandar heilt ned til offisiell faregrense for elektromagnestiske felt for fast busetnad, vil det vere utelukka for nye generasjonar å busetje seg her.
• Fritidsbustadar som får kraftlina rett utfor stovevindauget, vil ikkje lenger kunne brukast i noko særleg grad, og dei vil vere umulege å selje.
• Dei aktive gardsbruka som er att, vil bli nedlagde når noverande generasjon går ut. I dag har vi eit kulturlandskap som er halde i hevd omkring desse geitebruka. Etter få år vil alt gro att, og dette vil då ikkje vere i samsvar med styresmaktene sine intensjonar om å halde kulturlandskapet i hevd.
• Vi som bur her har draumar og planar for framtidig satsing på turisme. Det ligg føre konkrete planar for satsing på turisme, som vil bli umuleg å gjennomføre med ei slik kraftline langs fjorden.
• Dei fleste av aktuelle hyttepunkt vil ligge rett under planlagde trasè, og på grunn av skredfare mange stadar, har vi sterkt avgrensa mulege hyttetomter.
• Den visuelle effekten av luftspenn over dalen, vil forringe opplevelsen av eit særprega landskap med pr. i dag få og små menneskeskapte inngrep. Ytre Standal er ein fantastisk inngangsportal til Hjørundfjordfjella generelt, og den verna Molladalen spesielt.
• Hjørundfjorden er, på grunn av nærleiken til Ålesund, eit viktig opplevingstilbod for turistar og fastbuande i Ålesundsområdet. Fjordspennet og ei tydeleg brei kraftlinegate langs med stranda vil forringe opplevinga, og ta bort fokuset frå vill og nesten urørt natur.
3. Dersom 420-kV lina likevel skulle bli lagt langs med Hjørundfjordstranda, krev vi at den blir lagt i kabel forbi bygdene våre.
Ytre Standal den 23.05.2007
Stavset og Ytre Standal grendalag
Ytre Standal er ei av dei bygdene som blir hardast råka av ei 420 kV luftline. Sjå lenke under, og eventuelt last ned rapportar dersom du vil ha informasjon om kva dette går ut på.
Desse lenkene kan du kopiere inn i ein nettlesar og sjå korleis Statnett tenkjer.
www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?
www.statnett.no/default.aspx?
Her i bygda vil vi sende ein uttale og både protestere på heile lina, og fokusere på dei ulempene og konsekvensane vi ser føre oss dersom luftlina kjem.
Vi ber om støtte og eventuelt innspel til ein slik uttale. Hytteeigarar og andre med tilknytning til bygda er særleg velkomne til ein diskusjon pr. telefon, e-post eller frammøte.
Til orientering skal vi ha vårt første møte no måndag 21.5. kl. 20.00 i Ola-garden.
Høyringsfrist er 22.6.2007
Send gjerne vidare til personar eg ikkje har e-post adresse til!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Sjå vedlegg
Andre lenker:
www.kraftlinja.no/
2 kommentarer:
Her er kva Statens strålevern seier om stråling frå kraftlinjer:
Høyspentledninger
Høyspentledninger kan gi et sterkt visuelt inntrykk og selv om kunnskapssituasjonen er mer avklart enn tidligere er bekymringen for helserisiko ved høyspentledninger fortsatt forholdsvis stor i befolkningen. Bekymringen for negative helseeffekter knyttes til de elektromagnetiske feltene som oppstår rundt høyspentledningene.
Sammenfattet antyder omfattende internasjonal forskning en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4 mikrotesla (µT). I Norge vil dette statistisk kunne innebære ett ekstra tilfelle av leukemi ca. hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger i boligen.
For andre kreftformer hos barn, og kreft hos voksne, finnes det ikke noe konsistent holdepunkt for at bolig- eller yrkeseksponering for magnetfelt er kreftfremkallende. Når det gjelder eventuell sammenheng med andre helseplager eller symptomer er dataene ikke tilstrekkelige til å trekke endelige konklusjoner.
Luftledninger
Styrken på magnetfeltene som oppstår rundt høyspentledninger avhenger direkte av strømstyrken. For luftledninger har det også noe å si hvordan linjeopphenget er og hvordan lasten fordeles på de ulike linjesettene. Feltenes intensitet avtar med avstanden.
Med dagens kunnskaper og beskrivelse av risikosituasjonen vil riving av bygg eller fjerning av eksisterende ledninger med grunnlag i forhøyet magnetfelt generelt vil være et for drastisk tiltak. Ved planer om nye bygg nær høyspentledninger, nye høyspentledninger nær bygg eller opprusting av eksisterende høyspentledninger skal man velge de alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Det skal gjennomføres en utredning som blant annet kartlegger bygg som kan få felt over 0,4 µT. I situasjoner der dette forekommer skal utredningen gi grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak som kan redusere magnetfeltene og inneholde beregninger som blant annet viser merkostnader og andre ulemper. For nye bygg ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak normalt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt å endre trasé eller lineoppheng. Der det er mulig, bør man (ut fra flere hensyn) velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom høyspentledninger og bebyggelse.
Jordkabel
Valg av jordkabel i stedet for luftledning vil kunne redusere feltene eller flytte feltpåvirkningen til et annet sted. Kabling på høyere spenningsnivåer er et svært kostbart tiltak og kabling av høyspentledninger kun av helsehensyn vil normalt ikke være aktuelt som tiltak mot magnetfelt.
Hvis en luftledning som har mange bygg helt i byggegrensen på begge sider, erstattes av en jordkabel i samme trasé, kan feltene i de nærmeste hus fortsatt være betydelige etter kabling, men feltet avtar raskere til siden. For å unngå økte felt i bygninger, vil tiltak mot slike feltkilder være like relevante som tiltak knyttet til luftledninger.
Beregning av magnetfelt
Grunnlaget for vurderingene av helserisiko i forbindelse med magnetfelt er årsgjennomsnittet av magnetfeltet. Enkeltmålinger alene er derfor ikke godt nok grunnlag for en slik vurdering.
Beregning av et årsgjennomsnittet baseres på strømdata, ledningskonfigurasjon og avstand til boligen. Dette er informasjon netteier skal inneha, og opplysning om magnetfelt ved en høyspentledning bør derfor eier av den enkelte ledning være den rette til å gi.
50 Hz magnetfelt og helse
Strømnettet i Norge benytter en frekvens på 50 Hz. Derfor benyttes ofte begrepet nettfrekvente eller 50 Hz felt om disse. Omfattende internasjonal forskning på området gjør at kunnskapen om elektromagnetiske felt og helse er mer avklart i dag enn tidligere.
Kreft hos barn
Sammenfattet antyder befolkningsstudiene en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4 mikrotesla (µT). En samlet analyse av data fra flere studier ble publisert av Ahlbom og medarbeidere i 2000. I studien fant man indikasjoner på en dobling av risikoen for leukemi hos barn eksponert for magnetfelt over 0,4 μT (mikrotesla) i sitt bomiljø. En dobling i leukemirisikoen innebærer en økning fra ca. 1:20 000 til 1:10 000 per år, og i Norge vil dette statistisk innebære ett ekstra tilfelle av leukemi hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger. Dette vurderes som en meget lav risiko. En sikker konklusjon kan man imidlertid ikke trekke.
Resultatene bygger på små tall blant de høyt eksponerte, men resultatene kan ikke avvises som tilfeldige funn. Det foreligger ingen data fra dyrestudier eller eksperimentelle studier som støtter hypotesen om at magnetfelt skal kunne bidra til kreftutvikling hos mennesker. Videre er ikke dataene fra befolkningsstudier blant barn gode nok til å kunne konkludere at magnetfelt gir leukemi hos barn. For andre kreftformer hos barn er det ikke funnet holdepunkter for en økt risiko. I juni 2001 klassifiserte International Agency for Research on Cancer (IARC) magnetfelt fra høyspentledninger som mulig kreftfremkallende for mennesker, hovedsakelig basert på en assosiasjon mellom boligeksponering og økt risiko for barneleukemi. Tabellen nedenfor viser status for kunnskap om ulike kreftformer og elektromagnetiske felt samt antall studier som ligger til grunn.
Tabellen viser status for kreftrisiko blant barn og voksne eksponert for elektromagnetiske felt i bolig.
Lokalisasjon
Status
Antall studier
Leukemi – barn
Begrenset støtte til en sammenheng
20+
Hjernesvulst – barn
Ingen holdepunkt for en sammenheng
10+
Lymfom – barn
Ingen holdepunkt for en sammenheng
8
All kreft – barn
Ingen holdepunkt for en sammenheng
7
Leukemi – voksne
Ingen holdepunkt for en sammenheng
6
Hjernesvulst - voksne
Ingen holdepunkt for en sammenheng
5
Brystkreft – kvinner(*)
Ingen holdepunkt for en sammenheng
8
Føflekksvulst - voksne
Ingen holdepunkt for en sammenheng
3
All kreft - voksne
Ingen holdepunkt for en sammenheng
8
(*) 1 av 8 studier har gitt holdepunkt for en sammenheng.
Kreft hos voksne
Færre studier har sett på kreft hos voksne eksponert for magnetfelt i bolig. Resultatene av disse studiene har vært inkonsistente og vanskelige å tolke. Det ser ikke ut til at slike felt har noe med utviklingen av hjernesvulst og leukemi å gjøre. For brystkreft blant kvinner er det heller ikke vist noen sikker sammenheng med eksponering for magnetfelt i bomiljøet, og nyere studier har i hovedsak vært negative. Et unntak er en norsk studie publisert i 2004 som rapporterte 60 % økning i risikoen blant kvinner eksponert for magnetfelt over 0,05 µT. En annen norsk studie rapportert i 2003 viste en sammenheng mellom ondartet føflekksvulst og eksponering for magnetfelt fra høyspentledning. For kvinner ble det vist en dobling i risiko og for menn en marginal sammenheng. I denne studien hadde man ikke tilgang til individuell eksponering for ultrafiolett stråling som er en kjent risikofaktor for føflekksvulst. Bortsett fra en finsk studie fra 1986 som antydet en mulig økt risiko for ondartet føflekksvulst blant voksne eksponert for felt fra kraftledning, har ikke denne kreftformen vært undersøkt blant personer bosatt ved høyspentledninger.
Andre helseeffekter
I studier av reproduksjonsutfall blant foreldre som kan være eksponert for elektromagnetiske felt, har man studert både lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, kjønnsratio, spontanabort, dødfødsel, sædkvalitet og misdannelser. Resultatene har vært inkonsistente og flere oppsummeringsartikler har konkludert med at man ikke har overbevisende holdepunkter for at felt man utsettes for i dagliglivet kan skade reproduksjonsprosessen.
Norske studier som omfattet medfødte misdannelser blant barn født i perioden 1980 – august 1997, med mødre bosatt langs høyspentlinjer under graviditeten, rapporterte ingen effekt av magnetfelteksponering.
To amerikanske studier fra 2002 av abortrisiko og magnetfelteksponering i boligsituasjon rapporterte en økt risiko med økende maksimalfelt. Begge studiene hadde imidlertid metodiske svakheter.
Blant andre studerte helseeffekter er skade på nervesystemet, selvmord og depresjon. Resultatene har vært inkonsistente og vanskelige å tolke.
Når det gjelder eventuell sammenheng med andre helseplager og symptomer er dataene ikke tilstrekkelige til å trekke konklusjoner.
Dyrestudier
Det har vært gjort en rekke studier av mulige effekter av nettfrekvente felt på forsøksdyr, hovedsakelig rotter og mus. Forskningsresultater har vært sprikende og funn i enkeltstudier har ikke vært reprodusert av andre forskere. Dyrestudier har dermed ikke gitt svar på om elektromagnetiske felt man møter i dagliglivet kan påvirke biologiske prosesser eller føre til kreft hos forsøksdyr. Resultatene fra dyrestudier støtter heller ikke hypotesen om at nettfrekvente felt skader reproduksjonen.
Studier på celle- gen- og molekylærnivå
Mange studier er utført, men også her er resultatene inkonsistente. Feltstyrkene som ble benyttet var ofte høyere enn det man utsettes for i dagliglivet. Flere hypoteser er foreslått, men ingen har overbevisende støtte i eksperimentelle data. I forhold til gener knyttet til stressrespons har flere studier observert effekt av elektromagnetiske felt, men betydningen for helsen er usikker. Eksperimentene viser en biologisk effekt av eksponering selv om mekanismen ikke er forstått, men betydningen på organismenivå er ukjent.
Her er ein annan komentar om helseplager og elektromagnetisk stråling:
Elektromagnetisk stråling og livsstilsplager
"Elektromagnetisk stråling" I dette kapitlet gis en kortfattet oversikt over mulige skadevirkninger av "elektromagnetisk stråling" fra høyspentledninger, lavspentledninger, og elektrisk utstyr i boligen. Mer presist omhandler kapitlet lavfrekvente magnetiske felt, mens det forrige kapitlet omhandler lavfrekvente elektriske felt. Det er faglig strid om farene. Myndighetene hevder stort sett at det ikke er skadevirkninger forbundet med lavfrekvente magnetiske felt.
Lavfrekvente magnetiske felt
Nanotesla (nT) Lavfrekvente magnetiske felt skapes av strømstyrken. Denne måles i Ampere og er uavhengig av spenningen. Høyspentledninger behøver således ikke alltid å gi høyere felt enn lavspentledninger. Det lavfrekvente magnetiske feltet måles i nanotesla, forkortet nT. Betegnelsen mikrotesla, forkortet m T, tilsvarer 1000 nT.
Felt rundt ledninger De to lederne i f.eks en vanlig lampeledning fører strømmen i hver sin retning. Hver av lederne har egne felt rundt seg. Når lederne ligger tett inntil hverandre opphever de hverandres felt nesten perfekt. Vanlige ledninger i bygninger har derfor minimalt lavfrekvent magnetisk felt rundt seg.
Avstanden mellom lederne
Høyspentkabler En tilsvarende opphevelseseffekt oppnås delevis mellom de tre lederne i en høyspentledning. Men her er avstanden mellom lederne stor og resultatfeltet blir vesentlig høyere. Lavspentledninger med tre separate ledere i stolpene gir høy feltbelastning. Moderne tvunnede lavspentledninger gir tilnærmet intet felt. Gamle høyspentkabler kan ha høye felt fordi lederne ble lagt langt fra hverandre. Nye høyspentkabler har lavere felt fordi lederne legges tett.
Motorer og småelektronikk Strømstyrke og utformingen av elektrisk utstyr er avgjørende for størrelsen på det lavfrekvente magnetiske feltet. Høyt felt finnes rundt spoler som finnes i motorer og nesten all småelektronikk. Strømmen går samme vei og hver viklingen forsterker resultatfeltet. Feltet blir umiddelbart borte når strømmen slås av.
Kildefordeling Totalbelastningen på befolkningen i Norge anslås å stamme 25% fra høyspentnettet, 30% fra lavspentnettet, og 45% fra kilder i boligen. Mange arbeidsplasser gir også høy feltbelastning. Kildene utenfor boligen gir normalt høyest eksponering om vinteren når strømforbruket er størst. En tredobling fra sommeren er ikke uvanlig.
Elektrisk utstyr I en vanlig bolig finnes det en rekke kilder til lavfrekvente magnetiske felt, f.eks, varmekabler, vannsenger, vekkeklokker, radioer, sikringsskap, motorer, stereoanlegg, TV, dataskjermer, lysstoffrør, og batterieliminatorer. Slikt utstyr bør flyttes de nødvendige meterne bort fra sove- og oppholdsplass. Se forøvrig kapittel "2.21 Teknisk utstyr"
Varmekabler Varmekabler av en-leder typen er den kraftigste feltkilden i vanlige boliger. I en en-leder kabel oppnås ikke opphevelseseffekten mellom lederne slik som i vanlige ledninger og i to-leder varmekabler. Feltet fra kabler i en kjellerstue kan gi høy feltbelastning i kjellersturen og to etasjer over. En tilsvarende to-leder varmekabel gir uheldig feltbelastning i anslagsvis en avstand på 50 cm.
Korttidseksponering Noe elektrisk utstyr brukt nær kroppen gir meget høy, men kortvarig feltbelastning. Barbermaskiner er ofte brukt som eksempel. Skadevirkningene fra slikt utstyr ser ut til å være mindre enn ved langvarig eksponering for svakere felt. Nye armbåndsur med batteri og visere gir en svak magnetpuls hver gang sekundviseren flyttes. Den korte avstanden til kroppen gjør likevel at håndleddet får høy eksponering.
Transformatorer Elverkene plasserer enkelte ganger transformatorer inne i boligblokker og kontorbygg. Dette gir kraftig feltbelastning. De nederste etasjene i blokkbebyggelse er mest utsatt for felt fra transformatorer, kabler, og ledninger.
Transportmidler De elektriske systemene i bil- og flymotorer gir betydelig eksponering. Kjøreledningen til trikk og tog gir også høy feltbelastning. I busser er det kun plassene nær motoren som er belastet. Elektriske biler gir meget høy belastning av passasjer og boliger langs vegen.
Skjerming av lavfrekvent magnetiske felt Lavfrekvente magnetiske felt kan i praksis ikke skjermes. Jern, aluminium og enkelte dyre metallegeringer skjermer noe, men kan vanskelig brukes mot felt fra høyspentledninger. Opphevelsesfelt kan teoretisk skapes, men noe slikt produkt finnes ikke idag. Løsning på feltproblemet ligger i å endre utformingen på strømnettet og elektrisk utstyr i boligen. Det er teknisk mulig å utnytte strøm uten farlig feltbelastning.
Faregrenser Faregrensene for lavfrekvente magnetiske felt er usikre. I felt over 200 nT er det relativt mange undersøkelser som påviser økt krefthyppighet. Dette nivået er også kriteriet for å betegne en dataskjerm som lavtstrålende. De strengeste sikkerhetskravene antyder 14 nT som nedre grense for skadevirkninger. (Smith,1982) Tyske byggebiologer bruker 20 nT som faregrense. (Maes,1990)
Svake felt Egne erfaringer tyder på at mangel på overskudd, depresjoner, hodepine, dårlig hukommelse, søvnproblemer, muskelsmerter, og andre diffuse plager forekommer i felt helt ned mot 20-30 nT. Over ¾ av Oslos boliger har feltbelastninger over denne grensen.
WHO Verdens Helseorganisasjon innrømmet mulighetene for skadevirkninger i 1988 (WHO,1987). Norske myndigheter er stort sett fremdeles avvisende. Likevel er det mange år siden en barnehage i Oslo ble stengt på grunn av en nærliggende høyspentledning. Tyskland har som det første land innført faregrenser pga. helsefarer ved felt fra høyspentledninger.
Omfattende helseskader Egne erfaringer med miljøsjekking av boliger tilsier at lavfrekvente magnetiske felt er et av vår tids store helseproblem på linje med røyking og fett. Feltene går som en rød tråd gjennom det vi kaller stress og livsstilsplager. Utmålingene gir derimot ikke grunnlag for å påstå at feltene utgjør en betydelig kreftfare.
Hormonbalanse, sentralnervesystem, og immunforsvar Langtidseksponering av lavfrekvente magnetiske felt ser ut til å skade hormonbalansen, sentralnervesystemet, og immunforsvaret. Det er sjelden akutte bedringer eller forverringer. Søvnproblemer og hodepine er plagene som forsvinner raskest ved opphold utenfor boligen. Legeundersøkelser påviser ingen uregelmessigheter.
Norge høyest sykdomshyppighet
Miljøsjekkene viser høy feltbelastning ved bl.a. astma, allergi, sukkersyke, beinskjørhet, vinterdepresjoner og kroniske tarmbetennelser. Norge har verdens høyeste hyppigste av alle disse sykdommene. Vi har også verdens høyeste forbruk av strøm pr innbygger (SSB,1994).
Astma og allergi I nær 100% av astmatilfellene har uvanlige høye lavfrekvente magnetiske felt blitt påvist. (Lande, 2001) En undersøkelse fra New Zealand viser 330% overhyppighet av astma nær høyspentledninger. (Beale, 1997) Høye felt påvises også ved allergi og matintoleranse, men tallene er noe mindre entydige. Høy feltbelastning påvises også ved bechterew, kroniske betennelser, psoriasis, og hos barn med lese- og skrivevansker.
Elektrisitet i mennesker Lavfrekvente magnetiske felt skaper svake elektriske strømmer i alle ledende kretser, også i mennesker. De kjemiske prosessene i mennesket styres av svake elektriske strømmer. Slike bioelektriske reaksjoner er grunnleggende for alt liv. En rekke eksempler på slik elektrisitet er velkjent.
Nerveimpulser
Membranprosesser Nerveimpulsene våre er for eksempel svake elektriske strømmer. Transporten av stoffer ut og inn av cellene våre er styrt av elektrisk spenning. Hjerneaktivitet kan måles elektrisk (EEG). Hjertet kan styres av elektriske impulser fra en pacemaker.
Bioelektrisitet De elektriske strømmene som lages i mennesker er innenfor området til de bioelektriske strømmene (Becker,1985). Biologiske endringer på grunn av elektromagnetiske felt er i dag i ferd med å bli allment akseptert. Man er derimot ikke enige i om dette er skadelig. Både cellens overfaltespenning og hydrofobe egenskaper endres. (Marron,1988)
Kreft En rekke epidemiologiske forskningsrapporter fra det siste tiåret påviser sammenhengen mellom kreft og høyspentledninger (Wertheimer,1982. Wright,1982. McDowall,1983.) Muligens er ikke feltene kreftfremkallende i seg selv, men reduserer kroppens evne til å bekjempe kreft. Krefttypene som viser størst sammenheng med høyspentledninger er kreft i nervesystemet, urinveiene, og i noe mindre grad lymfesystemet. (Wertheimer,1988)
Barnekreft Det ser ut som barn er spesielt kreftutsatt. (Wertheimer,1979. Tomenius,1982. Savitz,1988) Så mye som 10-15% av barnekrefttilfellene kan skyldes høyspentfelt. (Ahlblom,1987) Det antydes så mye som 500% kreftoverhyppighet i de mest utsatte boligene. Overhyppighet finnes så langt som 150 m fra høyspentledningene.
Elektrisitets-arbeidere
Dataskjermer Elektrisitetsarbeidere har 1300% overhyppighet av hjernesvulst. (Lin,1985) Epidemiologiske undersøkelser viser at felteksponerte arbeidere har kortere levetid enn andre yrkesgrupper. (Milham,1982) Dataskjermbrukerne var en annen yrkesgruppe som ble eksponert kraftig før flatskjermene kom. Utbrenthet og et stort antall plager ble registrert. Temaet var kontroversielt. Mistenkliggjøringen av personer med plager ligner den løsemiddelskadde ble utsatt for.
Kontorarbeidere og transformatorer En undersøkelse viser 15-dobling av krefttilfellene for kontorarbeidere som har sittet over bygningens inntakstransformatorer i 5 år. (Milham,1996) Dette gir megt høy felteksponering, men er relativt vanlig. Bildet på dataskjermene vil ofte vibrere under slike forhold
Depresjoner og selvmord Det er en overhyppighet av depresjoner nær høyspentledninger. Antallet selvmord er høyere. (Reichmanis,1979. Perry,1981). Depresjonsfenomenet er bekreftet av flere undersøkelser. (Perry,1988. Wilson,1988). Fenomenet gjelder også rundt nedgravde høyspentkabler som beboerne ikke kjenner til. Dette utelukker muligheten for selvsuggesjon. Strømskadde blir ofte feilaktig klassifisert som psykiatriske tilfeller.
Hormonendringer
Magnetfelt kan i likhet med lys påvirke melatonin som er sentralt ved depresjoner og døgnrytmeforstyrrelser. (Cremer-Bartels,1983). Både elektriske og magnetiske felt kan påvirke melatoninnivået om natten (Rogers,1995). Se for øvrig kapitlet 2.11 Lyskvalitet. Det er påvist endringer i hormonene melatonin, serotonin, dopamin, tyroksin, noradrenalin, adrenalin og kortison. (Wilson,1988. Buchard,2006).
Vinterdepresjoner
Melatonin Vinterdepresjonsfenomenet kan gi et perspektiv på omfanget av helseskader fra melatoninforstyrrelsene. Norge har verdens høyeste hyppighet av vinterdepresjoner (Aftenposten, 10.1.96). Rundt 15% av befolkningen rammes. Vinterdepresjoner defineres ved at de påvirkes av lys. Lysbehandling på dagtid blokkerer melatoninproduksjonen og kan gjenopprette naturlig døgnrytme. Dette kan kurere alvorlige depresjoner i løpet av en uke. (Lærum,1988).
Island Det interessante er at vinterdepresjoner er tilnærmet ukjent på Island, men finnes i alle nordlige land. Island benytter naturlig varmtvann til oppvarming. Strømforbruk og feltbelastning er svært lavt. Trolig er ikke feltbelastningen høy nok til å overdøve lysets styring av melatoninet og døgnrytmene. Island har også Europas høyeste levealder.
Stress
Livsstilsplager Mer stresspregede problemer er påvist, f.eks. hodepine, anspenthet, manglende overskudd, søvnproblemer, manglende konsentrasjonsevne, synsforstyrrelser, nervøsitet, spiseforstyrrelser, m.m. (Shandala,1988. Dawson,1988). Endringer i hjernebølgene kan måles. (Marino,2002) Det er nærliggende å tro at dette kan ha tilknytning til det vi kaller livsstilsplager og utbrenthet.
Kolesterol
Blodtrykk Påvirkninger fra høyspentledninger kan muligens øke mengden av kolesterol i blodet, redusere antallet røde blodlegemer, endre sammensetningen av hvite blodlegemer m.m. Blodtrykk og hjerterytme forandres. (Beischer,1973. Shandela,1988.) Beischers forskning på kolesterol er senere blitt hemmeligstemplet og hans eksistens benektes.
Hjertearytmi og hjerteinfarkt En undersøkelse året etter greid ikke å påvise økt fare for hjerteinfarkt. (Perry,1989) Senere har både laboratorieundersøkelser og epidemiologiske undersøkelser sannsynliggjort sammenheng mellom felt og hjerteproblemer. Yrkesmessig eksponerte har høyere hyppighet av arytmirelatert hjerteinfarkt og akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt knyttet til tette blodåret viser ingen sammenheng. (Savitz,1999)
Dårlig hukommelse
Lese- og skrivevansker Hjerneaktiviteten endres. Dysleksilignede skader påvises. (Beale, 1997) Konsentrasjonsevnen og arbeidskapasiteten reduseres. Egne erfaringer tilsier at spesielt korttidshukommelsen ødelegges i sterke felt. Hos barn med lese- og skrivevansker påvises høy felteksponering.
Mineraler Mengden av mineraler og sporstoffer, spesielt kalsium, i hjernen og andre organer forandres. (Shandela,1988). Inntak av sukker kan gjenopprette kalsiumbalansen. Sukkerhunger er et mulig faresignal. En norsk lege har påvist økt utskillese av kreatinin i urin etter kort tids felteksponering.
Alzheimer og demens En svensk undersøkelse viser mer Alzheimer og aldersdemens ved eksponering for magnetfelt. Feltstyrken tilsvarer det som finnes rundt lavstråle dataskjermer. (Feychting, 1998)
Arveanlegg og abort
Misdannede barn Et økt antall kromosomskader er påvist blant personer som er utsatt for felt fra høyspentledninger. Antall barn født med misdannelser er høyere enn normalt. (Shandela,1988) Flere rapporter sannsynliggjør fosterskader. Riskoen for abort var høyre ved bruk av gamle dataskjemer istedenfor lavstrålskjermer. (Lindblom, 1992) Lavfrekvente magnetfelt kan øke enkelte kjemiske stoffers brystkreftutviklende effekt.(Beniashvili,1991).
Økt kvikksølvutskillelse fra amalgam En svensk undersøkelse sannsynliggjør at lavfrekvente magnetiske felt øker utskillelsen av kvikksølv fra amalgamfyllinger. I en saltløsning liknende spytt plassert foran enkelte dataskjermer økte utskillelsen 300-500%. En senere undersøkelse fra Norzink i Odda bekrefter forholdet. Ansatte ved smelteverket utsettes for meget høye felt. Det påvises høyere kvikksølvnivå i urinprøver etter arbeidsuker enn friuker.
Rettsavgjørelse om høyspentledninger I Norge er det en rettsavgjørelse på at elverkene har lov til å bygge høyspentledninger tett inntil huset ditt (Aftenposten,26.9.89). Begrunnelsen er ikke at høyspentledninger er ufarlig. De er bare ikke mer farlig enn elektriske apparater i hjemmet.
Feil premisser Til overmål er dette feil. Nærliggende høyspentledninger gir kraftigere lavfrekvente magnetiske felt enn elek-trisk utstyr. Elektrisk utstyr er også noe man kan plassere vekk fra sove- og oppholdsplass, eventuelt velge å ikke ha slått på..
Redusert produktivitet Arbeidsplasser nær høyspentledninger gir trolig redusert produktivitet. For eksempel flyttet gamle Tandberg, Norsk Data, Sysscan, og Bik Bok alle inn nær høyspentledninger før nedturen begynte.
Felt og feriesteder Enkelte sykdommer bedres ved ferie i varme land. Felt fra strømnettet kan være en av de viktigste faktorene sammen med lys og varme. På Kanariøyene er feltnivået spesielt lavt pga. lite strømforbruk og jordkabler. I Tyrkia, Østen, og spesielt Hellas, er feltbelastningen ofte høy pga. dårlig ledningsnett.
Litteratur: Smith,CW. & Best,S. 1989 "Electromagnetic man - health hazards in the electrical environment", Dent, London
Becker,RO. & Selden,G. 1985 "The body electric - electromagnetism and the foundation of life", Morrow, N.Y.
Marino,A. 1987 "Modern bioelectrisity", Dekker N.Y.
Frøhlich,H. 1988 "Biological coherence and response to external stimuli", Springer Verlag, Heidelberg
Presman,AS. 1970 "Electromganetic fields and life", Plenum Press, N.Y.
NYS Dept of Health. 1987 "New York State Power Line Project Scientific Advisory Panel Final Report", N.Y.
Electronics World 1990 "Killing fields", Februar, England
Electronics World. 1990 "Case builds against power line leukemia", November, England
Schjeldrup,V. 1987 "Elektromagnetismen og livet", Dreyer
Brodeur,P. 1989 "Currents of death", Simon and Schuster, N.Y.
Skyberg,K. & Vistnes, AI. "Lavfrekvente magnetiske felt i arbeidsmiljøet", Tidsskift Nor Lægeforning 9, 1994.
NOU 1995:20 "Elektromagnetiske felt og helse - forslag til en forvaltningsstrategi", Oslo 1995
Adresser: Energiforsyningens Informasjonstjeneste, Gaustadalleen 30D, Oslo. 22 69 58 70
Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Geitemyrsvn 75, 0462 Oslo. 22 04 22 00
Statens Strålevern, Grini Næringspark 25, 1345 Østerås 22 24 41 90
Referanser: Ahlblom,A. et al. 1987 "New York State power line project scientific advisory panel final report",
NYS Dept of Health, N.Y.
Beale, IL et al. 1997 "Psycological effects of Cronic exposure to 50 Hz magnetic
fields in humans living near extra-high-voltage transmission lines",
Biolectromagnetics 18:584-594, NY
Beale, IL, et al. 1997 "Association of health problems with 50 hz magnetic
fields in human adults living near power transmission lines", 2. World
Congress on Electricity and Magnetism in Biology and medicine, Bologne, Italia
Becker,RO. & Selden,G. 1985 "The body electric - electromagnetism and the
foundation of life", Morrow, N.Y.
Beischer,DE. et al. 1973 "Exposure of man to magnetic fields alternating at extremely low
frequency". Naval Aerospace Medical Reasearch Laboratory, Florida. (Hemmelig)
Beniashvili,DS. 1991. "Low-frequency electromagnetic radiation enhances the induction
of rat mammary tumors by nitrosomethyl urea.", Cancer Lett, Dec.
Bracken TD. 2002. "Assessing compliance with power-frequency magnetic-field
guidelines." Health Phys, Sept
Buchard,JF. 2006. "Plasma concentrations of thyroxine in dairy cows exposed to 60 Hz
electric and magnetic fields." Bioelectromagnetics, May.
Canseven, AG. 2006. "Suppression of natural killer cell activity on Candida stellatoidea by
50 Hz magnetic field." Electromagn Biol Med, 25(2)
Cremer-Bartels,G. 1983 "Influence of low magnetic field strength variations on the retina and
pineal gland of quails and humans", Graefe's Ach. Ophtalmology, 220:248-252
Dowson,D. et al. 1988 "Overhead high voltage cables and recurrent headaches and
depressions", The Practitioner
Feychting, M. 1998. Dementia and occupational exposure to magnetic fields. Scand
J Work Environ Health, februar.
Lande M. "Astma, allergi og lavfrekvente magnetsike felt - finnes det en mulig
sammenheng", 2001. Nord Tidsskr Biol Med, nr 1
Lin,RS. 1985 "Occupational exposure to electromagnetic fields and the occurrence og brain
tumors", Journal of Occupational medicine, 27
Lindbohm,ML. 1992. Magnetic fields of video display terminals and spontaneous
abortion. Am J Epidemiol. November.
Lærum,OD. 1988 "Kroppsrytmene og lyset", 70:73. Alma Mater, Bergen
McDowall,ME. 1983 "Leukemia mortallity in electrical workers in England and Wales",
Lancet,29,246
Maes,W. 1990 "Stress from current and radiation", Lecture notes, Schorlemer str. 87,
D-4040 Neus, Tyskland
Marino,A. 2002. "Consistent magnetic-field induced dynamical changes in rabbit
brain activity detected by recurrence quantification analysis."
Brain Res, Oct 2002.
Marron, MT. 1988. "Low frequency electric and magnetic fields have different
effects on the cell surface." FEBS Lett, Mar 28
Milham,S. 1982 "Mortality from leukemia in workers exposed to electrical and magnetic fields",
New England J.of Medicine, 307:249.
Milham,S.1996 "Increased incidence of cancer in a cohort of office workers
exposed to strong magnetic fields." Am J Ind Med, Dec
Perry,FS. et al. 1981 "Environmental power-frequency magnetic fields and suicide", Health
Physics,41:267-77.
Perry,FS. & Pearl,L. 1988 "Health effects of ELF fields and illness in multistorey blocks",Public
Health,102,11-18
Perry,FS. et al. 1989 "Power frequency magnetic fields, depressive illness and myocardial
infarction". J.Public Health, May
Reichmanis, M. et al. 1979 "Relation between suicide and electromagnetic field and overhead
power lines". Physiol. Chem. 11:395-403
Savitz,DA. 1988. "Childhood cancer and elektromagnetic field exposure", American. Journal of Medicine, 128
Savitz,DA. 1999 "Magnetic field exposure and cardiovascular disease mortality
among electric utility workers.", Am J Epidemiol, Jan 15
Shandela,MG. et al. 1988 "Biological effects of power-frequency electric fields in the
environmnet", i Modern Bioelectrisity, Dekker N.Y. 1988
Smith,CW. & Baker,RD. 1982 "Comments on the paper Environmental power-frequency
magnetic fields and suicide", Health Physics,43(3),439-41
Statistisk sentralbyrå. 1994. "Statistisk årbok", 448, Oslo
Tomenius,L. 1982 "Electrical constructions and the 50Hz magnetic fields at the dwelling of tumor
cases (0-18 years) in the county of Stockholm", Int. Symposium, Praha 1982.
Wertheimer,N. & Leeper,E. 1979 "Electrical wiring configuration and childhood cancer",
Am.J.Epidemiol.109,273-84.
Wertheimer,N. & Leeper,E. 1982 "Adult cancer related to electrical wires near the home", Int.
J.Epidemol. 273-84.
Wertheimer,N. & Leeper,E. 1988 "Magnetic fields exposure related to cancer subtypes",
Ann. N.Y. Acad. Sci., 502:43-54.
WHO. 1987 "Magnetic fields" EHC Series no. 69, Geneva: WHO/IRPA
Wilson,BW. 1988 "Chronic exposure to ELF fields may induce depression.
Bioelectromagnetics, 9
Wright, WE. et al. 1982 "Leukemia in workers exposed to electrical and magnetic fields",
Lancet,ii,Jan 29.,1160-1.
Felt fra høyspentledninger og helse
Høyspentledninger Lavfrekvente elektriske felt stammer fra høyspentledninger, lavspentledninger, jernbane-ledninger, ledninger i boligen, vannsenger, dataskjermer, TV, lamper og elektrisk utstyr. Disse omgir seg også med lavfrekvente magnetiske felt. Lavfrekvente magnetiske felt beskrives mer utfyllende i neste kapittel.
Spenning og strømstyrke Lavfrekvente elektriske felt skapes av elektrisk spenning. Spenning måles i Volt. Det lavfrekvente magnetiske feltet skapes av strømstyrken som måles i Ampere. Feltene fungerer fysisk forskjellig. Lavfrekvente elektriske felt kan f.eks. enkelt skjermes med en jordet metallfolie. Lavfrekvente magnetiske felt kan i praksis ikke skjermes.
Feltfrekvens
Nettspenning Feltene kalles lavfrekvente på grunn av vekselstrømmen i ledningene som skifter retning 50 ganger i sekundet. Feltene endres også 50 ganger i sekundet. Vi sier de har en frekvens på 50 Hz. I USA er frekvensen 60 Hz. Feltene fra sporvognledninger har en frekvens på 16 2/3 Hz. Styrken på lavfrekvente elektriske felt måles i volt pr. meter, forkortet V/m.
Elektriske og magnetiske felt
En rekke forskningsarbeider sannsynliggjør skadevirkninger fra lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Feltene opptrer ofte samtidig. I enkelte tilfeller er det uklart om det er det elektriske eller det magnetiske feltet som er årsak til de observerte helseskadene. Tidligere var man mest opptatt av det elektriske feltet. I dag er det mest fokus på det magnetiske feltet.
Kreft
Laboratorieforsøk. De epidemiologiske undersøkelsene av felt knytter primært kreft til lavfrekvente magnetiske felt. Reproduserbare laboratorieundersøkelser viser at lavfrekvente elektriske felt har innvirkning på immunforsvaret (Lyle,1988). Økt aktivitet av et enzym som er sentralt ved celledeling er påvist. (Byus,1988) Begge undersøkelsene sannsynliggjør økt fare for kreft.
Hjernsvulst og endetarmskreft
Lungekreft og leukemi En undersøkelse viser økt forekomst av hjernesvulst og endetarmskreft ved eksponering for lavfrekvente elektriske felt. (Guenel,1996) Endetarmskreft øke dramatisk i Norge. Økt faren for lungekreft og leukemi er påvist i en annen undersøkelse. (Baris,1996)
Hudplager
Hjertearytmi Lavfrekvente elektriske felt trenger i liten grad inn i kroppen. Man mener derfor at hud og øyne er mest utsatt. Elektriske felt gir trolig tretthet, søvnproblemer, hodepine, hudirritasjon, eksem, såre øyne, og hjertearytmi. Øyeirritasjon vil også ofte gi tretthetsfølelse. Mer alvorlige skader knyttes ofte til det lavfrekvente magnetiske feltet.
Oppbygning av magnetiske felt
Dette er imidlertid komplisert. Eksponering for elektriske felt gjør at det går strøm gjennom kroppen. Strømmen vil primært følge de mest ledende banene som f.eks. blodårer og nervetråder. Rundt slike ledere vil det igjen bygges opp et svakt lavfrekvent magnetisk felt.
Diffuse plager
Strømallergi Mange utvikler langsomt diffuse helseplager etter års eksponering. Noen ytterst få kan tilslutt oppleve akutte plager ved opphold i felt. Rødflamming av huden og generell uopplagthet er de vanligste problemene. Hudforandringer kan påvises eksperimentelt. (Johansson,1995) Slike akutte plager omtales ofte som strømallergi. Dataskjerm er den vanligste utløsende årsak.
Interesseorganisasjoner Foreningen for El-Overfølsomme (FELO) er en interesseorganisajon for de som er rammet. I Sverige finnes det også en stor interesseorganisasjon "Eløverkjensliges Førbundt"", tidligere "Føreningen for El- og Bildskjermskaddade". Se adressene på slutten av kapitlet.
Frekvensavhengige skadevirkninger Det ser ut som enkelte skadevirkninger på mennesker avhenger like mye av frekvensen som styrken på feltet. (Adey,1980) Innen alternativ medisin er mange opptatt av frekvensavhengige biologiske virkninger, spesielt i allergisammenheng.
Vinduseffekter Enkelte elektriske påvirkninger kan muligens ha såkalte vinduseffekter. (Adey,1980). Det vil si at påvirkninger som er for svake eller for sterke, ikke har noen effekt. Du kan ikke være garantert at et svakt elektriske felt er mindre farlig enn et sterkt elektrisk felt. En slik vinduseffekt gjelder for likestrøm ved legingen av sår.
Faregrenser Dette gjør angivelse av faregrenser spesielt vanskelig. Et så lavt som mulig prinsipp bør anvendes. Erfaringene fra miljøutmålingene antyder at feltstyrken bør under 10 V/m. Norske myndigheter avviser stort sett at feltene har helsemessige konsekvenser.
Søvn og regenerering Kroppen er muligens i stand til å tåle betydelige belastninger fra elektriske og magnetiske felt hvis den får regenerere i løpet av natten. Det legges derfor stor vekt på en ubelastet soveplass. Rundt 90% av kroppens døde celler erstattes i løpet av tiden man sover. Hjernens elektriske aktivitet er høyeste under søvn.
Jordfeil
Varmefolie i taket Eksponering for lavfrekvente elektriske felt skyldes i alt vesentlig kilder i boligen. Jordfeil kan gi meget høy felteksponering. Varmefolie i taket gir kraftig belastning. Vannseng og dataskjermer er to andre store kilder. De siste gir også høye lavfrekvente magnetiske felt.
Lese og nattlampe
En- og to-polede brytere Lamper nær sove- og oppholdsplass også er betydelige kilder til lavfrekvente elektriske felt. Feltene er høyest når lampene er slått av, hvis ikke spesielle to-polede brytere brukes. Reduksjonen skyldes lavere spenning i forhold til jord når 2 av fasene i vår 3-fase strøm kobles sammen. Vanlige en-polede brytere bryter kun en av lederne i en ledning og fjerner ikke feltet.
Felt fra vegger og tak i trehus Trehus med ujordet elektrisk har ofte store elektriske feltet mellom vegger, tak og gulv. Beboerne utsettes kontinuerlig for høy feltbelastning. Dette er sjelden noe problem i mur og betongbygninger. Her jorder veggene bort det elektriske feltet. Normalt var det kun jordet elektrisk opplegg på kjøkken og bad i eldre boliger. På kontorer og arbeidsplasser skal alt være jordet.
Skjerming av utendørs feltkilder
Elektriske felt fra for eksempel høyspentledninger utenfor boligen jordes i stor grad bort av vegetasjon, vegger, o.l. Murvegger gir full beskyttelse. Jordet aluminiumsfolie som diffusjonssperre istedenfor plast skjermer trehus, men ødelegger også jordens naturlige elektriske felt. Aluminiumsfolie i veggene kan muligens gi økt risiko for lynnedslag.
Støy Høyspentledninger gir også plagsom støy i form av summing. Dette er spesielt tilfelle i vått vær og med gamle ledninger. Elverket er muligens villig til å rette på dette.
Naturlig jordelektrisk felt Jorden omgir seg med naturlige lavfrekvente elektriske felt i området 0,3-32 Hz. Hovedkilden er lynnedslag over hele jorden. Feltene er muligens viktige for mennesker. Beskyttelse mot kunstige elektriske felt vil også ødelegge de naturlige elektriske feltene. Armert betong er spesielt uheldig, mens teglsten og til dels tre er gunstige materialer. (Kønig,1975).
Litteratur: Smith,CW. & Best,S. 1989 "Electromagnetic man - health hazards in the electrical environment", Dent London
Marino,A. 1987 "Modern bioelectrisity", Dekker N.Y.
Frøhlich,H. 1988. "Biological coherence and response to external stimuli", Springer Verlag, Heidelberg
Presman,AS 1970 "Electromganetic fields and life", Plenum Press, N.Y.
NYS Dept of Health. 1987 "New York State Power Line Project Scientific Advisory Panel Final Report", N.Y.
Schjeldrup,V. 1987 "Elektromagnetismen og livet", Dreyer
Kohenlechner, M. 1984 "Værsyk", Dreyer Oslo
Electronics World. 1990 "Killing fields", Februar, England
Berge,B. 1988 "De siste syke hus", Universitetsforlaget
Adresser: Foreningen for Eløverfølsommas Førbund, Box 6023, S-102 31 Stockholm, Sverige.
00-46-8-712 90 65 (Medlemsskap sv. kr 200 til svensk postgiro 678445-8)
Foreningen for El-Overfølsomme (FELO), Kløversvingen 30, 3612 KONGSBERG.
Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Geitemyrsvn 75, 0462 Oslo. 22 04 22 00
Statens Strålevern, Grini næringspark 25, 1345 Østerås 22 24 41 90
Referanser: Adey,WR. 1980 "Frequency and power windowing in tissue interactions with weak electromagnetic fields", Proc.IEEE. 68(1).
Baris,D. 1996. "A case cohort study of suicide in relation to exposure to electric and magnetic fields among electrical utility workers.",
Occup Environ Med. Januar.
Byus, CV. 1987 "The effect of low-energy 60 Hz environmental fields upon the growth-related enzyme ornithine decarbooxylase", Carsinogenesis, 8:1385-1389.
Guenel,P. 1996. Exposure to 50-Hz electric field and incidence of leukemia, brain tumors, and other cancers among French electric utility
workers. Am J Epidemiol. Dec.
Johansson,O. 1995 "Electrosensitivity, electrosupersensitivity, and screen dermatitis:
preliminary observations from on-going studies in the human skin". Karolinsak Institutet,
Stockholm
Kønig,HL. 1975 "Unsichtbare Umwelt", Eigenverlag H.L.Kønig
Lyle, DB et al. 1988 "Suppression of T-lymphocyte cytotoxicity following exposure to 60 Hz
sinusoidal electric fields, Bioelectromagnetics 9:303-313.
Legg inn en kommentar